Provinsen Groningen
Groningen (groningsk Grönnen) er den nordaustlegaste provinsen i Nederland. I aust grensar han til Tyskland og delstaten Niedersachsen, i sør til Drenthe, i vest til Friesland og i nord til Vadehavet. Groningen er stort sett ein jordbruksprovins og har store naturgassfelt nær Slochteren. Aust-Groningen var åstad for ein hard klassekamp på 1800- og 1900-talet, og Groningen har òg den einaste kommunen (Beerta) der det nederlandske kommunistpartiet har hatt ein borgarmeister. Administrasjonsstad i provinsen er byen Groningen. HistorieOpphavleg var provinsen del av Friesland og vart så ein del av Frankarriket rundt 785. Karl den store let Ludger ta styringa over kristninga av dette området. På 1000-talet var byen Groningen ein landsby i Drenthe som var underlagt biskopen av Utrecht, medan det meste av provinsen var underlagt bispedømet Münster. I mellomalderen var sentralmakta langt under og Groningen fungerte som ein bystat og hadde stor påverknad på det omliggande Ommelanden. Rundt 1500 gav Maximilian I av Det tysk-romerske riket Groningen og Friesland til Albert av Sachsen, som aldri klarte å opprette permanent kontroll. I 1514/15 kom Groningen under hertugdømet Geldern, og i 1536 under Habsburgsk Nederland. I 1594 vart Groningen erobra av Dei sameinte Nederlanda og vart verande ein del av denne nasjonen etter dette. Kommunar
Kjelder
BakgrunnsstoffInformation related to Provinsen Groningen |
Portal di Ensiklopedia Dunia